Levetidsanalyse

Beslutningsgrunnlag ved bruk av reglene om utvidet avskrivningstid i selvkostberegninger

Selvkostforskriften som trådte i kraft 1.1.2020 sier at anleggsmidler som hovedregel skal avskrives over «utnyttbar levetid». Alternativt kan avskrivningstiden settes likt i selvkostregnskapet som ellers i kommuneregnskapet, som i praksis betyr maksimalt 40 år for de fleste anleggene innen vann og avløp.

Spesielt vann- og avløpsledninger har normalt en utnyttbar levetid som er vesentlig lengre enn dette. Hvis VA-ledninger avskrives over bare 40 år vil abonnentene disse årene betale for mer enn sin bruk, mens abonnentene de neste 40-80 årene ikke betaler noe. Ved å avskrive anleggsmidler over utnyttbar levetid vil man normalt få et riktigere selvkostregnskap, samtidig som man gjerne kan investere mer innenfor det samme gebyrnivået.

Utvidet avskrivningstid i selvkostregnskapet vil imidlertid gi kommunen en likviditetsbelastning, fordi minimumsavdraget fortsatt beregnes av de regnskapsmessige avskrivningene. I en periode må derfor kommunen betale mer i avdrag enn man får inn over VA-gebyrene og det vil ofte ikke kompenseres fullt ut av at abonnentene betaler noe mer renter i den samme perioden.

Det er en politisk vurdering om likviditetsbelastningen er en akseptabel pris å betale for riktigere gebyrer og muligheten til å investere mer i VA-anleggene innenfor det samme gebyrnivået. Momentum tilbyr derfor Levetidsanalyse VA som svarer på:

• Hva blir effekten på gebyrene hvis man utvider levetiden på VA-anleggene?
• Hva blir effekten på kommunens likviditet av den samme endringen?

Analysen presenteres i en rapport som kan legges frem for kommunestyret som del av en sak om å endre levetid på vann- og avløpsanleggene.